Artikkel av Frode T. Ugland, daglig leder, Techpoint

Norge sakker akterut i innovasjon og
kunstig intelligens

Norge har ambisjon om å bli best i Norden på innovasjon og kunstig intelligens innen 2030. I regjeringens digitaliseringsstrategi er målet at norske bedrifter innen 2030 skal lede Norden i bruk av ny teknologi som sky, IoT, stordata og KI – men i dag ligger vi under nordisk gjennomsnitt. Realiteten er at Norge per nå ligger bak sine nordiske naboer på flere sentrale områder. På Global Innovation Index 2024 falt Norge til 21. plass i verden – dårligst i Norden (til sammenligning er Sverige, Danmark og Finland alle blant topp 10). Abelias Omstillingsbarometer 2024 underbygger bildet: norske bedrifter er dårligst i Norden på å ta i bruk nye teknologiske løsninger som KI. En fersk rapport fra IKT-Norge viser tilsvarende at Norge kommer sist av de nordiske landene når det gjelder utvikling og bruk av KI. Dette står i skarp kontrast til våre høye ambisjoner – og indikerer at vi sakker akterut i det nordiske kappløpet.

Hvorfor havner et rikt land som Norge i bakleksa? Paradoksalt nok kan vår egen suksess ha gjort oss mindre sultne på innovasjon. Norges oljerikdom og sterke økonomi har redusert avhengigheten av å dyrke frem nye globale vekstselskaper sammenlignet med våre naboer. For eksempel har Norge kun to selskaper blant Nordens 30 største børsnoterte, og ingen nye har kommet til på 15 år. Vi investerer også mindre i forskning og utvikling (FoU) enn både EU-mål og naboland tilsier. Ifølge IKT-Norge har manglende teknologifokus og svakheter innen kompetanse, utdanning og forskning bidratt til å holde oss tilbake. Norges sterke økonomi kan rett og slett ha blitt en hvilepute – men tar vi ikke grep nå, risikerer vi å stå enda svakere rustet for fremtiden.

Sterke forutsetninger – behov for taktskifte

Det er viktig å understreke at Norge har mange styrker og muligheter. Vi har et høyt utdanningsnivå, solide institusjoner og god digital infrastruktur på plass. Offentlig sektor ligger langt fremme på digitalisering – vi har kommet lengst i å tilpasse lovverk og bevilget mest offentlige midler til KI. Forutsetningene for å lykkes er til stede, og regjeringen har satt ambisiøse mål og bevilget midler, blant annet én milliard kroner til KI-forskning og digitalisering i 2024. Vi har gode forutsetninger i Norge for å bli best på bruk av teknologi – men da trengs et tydeligere taktskifte.

Hva skal til for å realisere ambisjonen om å bli en ledende innovasjons- og KI-nasjon? Flere peker på konkrete grep: IKT-Norge foreslår å gi KI-næringen kraft til å vokse gjennom bedre rammebetingelser, satse tungt på kompetanse og utdanning for å bygge talentbasen, og å styrke digital infrastruktur som supercomputere og datadeling. Abelia fremhever behovet for å sikre tilgang på kritisk kompetanse og teknologiadopsjon for å skape nye næringer – ellers vil det grønne skiftet og fremtidige eksportinntekter lide. I praksis betyr dette alt fra økte FoU-investeringer og tettere samarbeid mellom næringsliv og akademia, til insentiver som utløser private investeringer i norske oppstartsbedrifter.

Sverige tiltrakk seg nesten 20 milliarder kroner i private KI-investeringer i 2023, mens Norge ikke engang var på topp 10-listen. Skal vi ta igjen forspranget, må vi mobilisere både mer kapital og kompetanse for innovasjon hjemme. Samtidig kan Norge finne sin nisje: forskere peker på at vi bør bruke KI der vi er sterke – for eksempel til å forbedre velferdsstaten og effektivisere offentlig sektor – fremfor å konkurrere direkte mot de største nasjonene på alle fronter.

Samler ledere til felles krafttak – Techpoint 2025

Den positive nyheten er at både offentlig og privat sektor nå erkjenner alvoret og mobiliserer. Høsten 2025 møtes over 1 300 beslutningstakere på Techpoint i Kristiansand, hvor noen av Nordens mest suksessfulle gründere,  næringslivsledere, og internasjonale eksperter vil dele sin kunnskap og diskutere veien videre.

Blant årets temaer står nettopp innovasjon og verdiskaping sentralt. Hvordan kan lederskap og kultur endres for å fremme innovasjon? Hvordan kan digital transformasjon brukes som motor for vekst og konkurransekraft? Og ikke minst, hvordan tar vi KI fra hype til faktisk verdiskaping – på en etisk forsvarlig måte? Disse spørsmålene blir diskutert av toppledere og eksperter – fra digitaliseringsministeren Karianne Tung og Innovasjon Norge til NHO-representanter og noen av Nordens mest suksessfulle tech gründere.

Til syvende og sist handler Norges innovasjonsposisjon om vilje til omstilling. Vi har kunnskapsrik befolkning, kapital og et tillitsbasert samfunn – mulighetene er store. Men skal vi bli best i Norden på innovasjon og KI, må tempoet opp og samarbeidet styrkes på tvers av regjering, næringsliv og akademia. Techpoint 2025 legger opp til nettopp denne dialogen og felles læringen. Spørsmålet er om vi som nasjon evner å omsette ord til handling og gripe mulighetsrommet.

Avslutningsvis bør vi alle reflektere rundt hva som skal til for at Norge virkelig skal innta ledertrøyen i det nordiske innovasjons- og KI-kappløpet?

• Hvordan kan norske virksomheter og myndigheter øke takten i innovasjon og teknologiadopsjon for å matche våre naboer?
• Er vi villige til å satse mer på kompetanseheving, forskning og utvikling for å bygge en bærekraftig teknologisk fremtid?
• Hvilke grep må til for at flere norske startups kan skalere globalt og bli morgendagens industrilokomotiver?
• Hva kan vi lære av våre nordiske naboer – og av suksesshistorier her hjemme – for å frigjøre potensialet i kunstig intelligens og innovasjon?